Handlekurv


Handlekurven er tom

Sum total

0,-

Inkl.mva - ekslusiv frakt

Få først - betal senere med Klarna Rask levering 2-4 virkedager Fri Frakt

Om Stoffene vi bruker:

KASHMIR

Kashmir er navnet på et vakkert fjellområde og tidligere fyrstedømme, som i dag er delt mellom India, Pakistan og Kina. I disse fjellområdene finner vi geita som produserer denne ulla. På grunn av de kalde vinterene i fjellområdene, har geita utviklet en underpels av spesielt tynne hårfibre, som virker særdeles isolerende og holder dyret varmt, selv under veldig lave temperaturer. Når våren kommer, og det blir varmere i været, feller geita pelsen helt naturlig.

Men hvorfor er kashmir så dyrt, tenker du kanskje?

For å sanke den fine underhårsullen må man enten gå i fjellet og sanke pels, der de har mistet den. Men som regel blir hver eneste geit, gredd grundig for å få tak i den fineste ulla. Senere blir også disse hårene sortert, og kun de fineste fibrene får være med på reisen videre. Alt foregår altså veldig nøysommelig og naturlig, men for å få nok ull til å lage et middels stort skjerf, må man ha ull fra tre geiter.

Det sies at Kashmir ikke skal nuppe? Hvorfor gjør plagget mitt det da?

I likhet med annen ull, kan også Kashmirullen nuppe litt. Vi må nok bare akseptere at det alltid vil oppstå litt nupping, når man har plagg av naturfiber/ull. Dette er fordi at de korteste hårfibrene i garnet kommer ut, ved første slitasje. Det skjer gjerne under armene, på brystet eller andre steder som får litt ekstra slitasje. Nuppene kan man plukke forsiktig bort. Ikke klipp, barber eller annet - da kutter du bare over fibrene, og lager nye korte fibre, som nupper seg neste gang. Dra de heller forsiktig bort etter bruk, og helst før vask. Etter første vask, vil du oppleve at ullen har satt seg bedre og nuppingen avtar. Se forresten våre råd om vask av Kashmirull.

SILKE

Silke er et naturlig proteinfiber som kommer fra kokongen til silkeormen, en sommerfugltype som lever av morbærblad. Den spiser bladene på Morbær-treet og bruker dette til å produsere fibrointråder limt sammen med serisin, som er gjennomsiktig og vannløselig, med varierende grad av farge (hvit, gul, rosa). Tråden er sterk og elastisk. Larven spinner seg en kokong, som består av en enkelt uavbrutt silketråd, den er 4000 meter lang og rundt 65 mikrometer i diameter. Limet gjør at alt henger sammen og at kokongen blir hard. Larven blir til sommerfugl og borer seg ut etter et par uker. Fra 50 000 kokonger får man omtrent 1000 kilo kokong, som igjen tilsvarer 120 kilo ferdig silkegarn av beste merke. Produksjon av silke foregår i dag over hele verden, Kina er den største produsent.

LIN

Lin er et naturlig materiale med en unik struktur og overflate. Det er et 100% naturlig, slitesterkt og eksklusivt materiale som utarbeides fra stengelen på linplanten. Lin loer ikke på grunn av sine lange, glatte fibre, og trekker heller ikke til seg støv. I tillegg er det mer slitesterkt enn bomull. Lin er en ettårig plante med lange, tynne stilker og tallrike små, smale blader. Frukten er en kapsel, og i den utvikles de velkjente brune, glinsende linfrøene. Lin dyrkes i de tempererte klimasonene.

Det finnes to typer av lin: fiberlin og oljelin.

Fiberlin, som også kalles spinnelin, har lange stengler med få sideskudd. I stengelen finnes bunter med sterke fibrer som kan spinnes til tråd. Her er bruksområdet stort sett, tråd, tekstiler, garn, papir(sedler), lerret og isolasjon. 

Oljelinet er kortere (40-70 cm) med mange sideskudd og flere kapsler, og den gir mer frø enn fiberlin. Her er bruksområdet matolje, brødbakst, frokostblandinger, men også shampo, såper og kremer.

 

MERINOULL

Ullfiberens krusete struktur binder store mengder luft og gir god varmeisolasjon. Luften mellom fibrene reduserer varmeoverføringen i materialet og har dermed en isolerende effekt, både mot varme og kulde.

Merinoull kan ha opptil 40 krusninger per centimeter, som gir en høy grad av isolasjon. Krusningene i fibrene bidrar dessuten til at det blir færre kontaktpunkter mellom materialet og huden, som også er en fordel når det gjelder å binde luft. Varmen ledes dermed ikke bort.

VARMER OGSÅ I FUKTIG TILSTAND

Ved økt aktivitetsnivå eller høyere temperatur i omgivelsene produserer kroppen svette for å kjøle seg ned. Dermed øker fuktighetsgraden. Ullen er hygroskopisk og kan trekke til seg vanndamp, altså fuktighet, fra kroppen. Ullen kan absorbere fuktighet både mellom og inni fibrene, som gjør at ull mot kroppen føles tørr selv om den er fuktig. Ullfiberen kan absorbere fuktighet på opptil 30 % av sin egen vekt uten at den føles fuktig.

Ull er selvrensende og lukter ikke vondt.

Kreatinet som finnes i ullen, bryter naturlig ned illeluktende bakterier fra huden. Kjernen i ullfiberen består av to ulike celletyper som absorberer ulike mengder fuktighet, som gjør at den ene sveller mer enn den andre. Det medfører at de er i konstant friksjonsbevegelse mot hverandre. Denne egenskapen gir en mekanisk, selvrensende effekt.

VISKOSE

Viskose er en syntetisk fremstilt fiber – riktignok av naturlig råstoff. Likt bomullsfiberen består den av 90 % cellulose. Cellulosen kommer for det meste fra løvtrær som bøk eller bartre som gran. Cellulosefibrene som utvinnes av treet, løses opp, slik at det oppstår en tyktflytende masse. Denne presses så gjennom dyser og tørkes. Slik oppstår fine, uendelig lange fibre, såkalte filamenter

Denne tekstilen lages av fornybare ressurser, som for eksempel bambus, eukalyptus, furu, gran og bjørk. Materialene holder godt på fargestoffer, noe som kan gi klærne lengre levetid avhengig av hvordan de vaskes og behandles ellers. Viskose kan være mer slitesterkt enn bomull. Studier viser også at bakterier ikke liker seg godt på viskose, fordi de «gjennomhullete» fiberne absorberer fuktighet godt. 

 

PELS

Pels er et naturprodukt. Læret inneholder en viss mengde fett som holder materialet mykt og smidig. Tørker dette fettet ut, kan læret bli stivt og sprekke. Derfor skal pels aldri henge i nærheten av varme eller i en varm bopel i sommer halvåret. Også på loftet tørker pelsen ut. Noen forsøker lagring i private kjølerom. Her vil fuktigheten som regel være altfor høy. Det samme gjelder kalde kjellerrom hvor fuktigheten kan føre til muggdannelse. Uten riktig oppbevaring kan møll også være et problem.

Hvorfor må et pelsplagg renses?

Etter mye bruk eller etter noen år vil det feste seg et belegg på hårene og gjøre dem litt seige. Dette betyr slitasje på pelsen, og hvis den ikke renses vil pelsen slites flere ganger så fort. Pelshårene skal helst være rene og luftige.

Buntmakeren renser pelsen med saktegående tromler og tørre kjemikalier, og unngår på den måten å skade læret og hårene. En pelsrens fjerner løse hår og eventuelle skadedyr. En rens gjør også pelsen blank og får den til å se mye bedre ut.

Pels er en langtidsinvestering. Behandler du den riktig, vil den vare i mange år.